Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om mine yndlingsserier, og begynner med serien Storgårdsfolk av Eva J. Stensrud, som jeg har fulgt trofast siden starten.

Storgårdsfolk er en bokserie som jeg er veldig glad i siden første bok kom i 2001. Storgårdsfolk har en hovedperson som jeg liker og føler med, bøker som det hele tiden skjer noe i og en forfatter som har en utømmelig fantasi virker det som! Personbeskrivelsene er utrolig gode og troverdige, bøkene engasjerer meg og handlingen blir sjeldent forutsigbar. Jeg har vel faktisk ikke noe negativt å si om denne serien.. Det eneste jeg kan komme på i farten var én spesiell hendelse som jeg synes ble trukket ut alt for lenge, før det skjedde noe. Men jeg skal ikke røpe noe for dem som ikke har lest serien før, jeg vil bare anbefale den på det sterkeste. Jeg tror ikke de som prøver vil bli skuffet!

I bok 30 gjør forfatteren et grep som er veldig vellykket - hun lar neste generasjon på gårdene ta over. Dette gjør at vi får nye hovedpersoner, nye intriger, nye forelskelser og konflikter å følge - samtidig som vi også får lese om de kjære, "gamle" personene vi har fulgt i mange bøker allerede. Dette sikrer at det ikke blir drøvtygging på mye av det samme, siden det skaper nye situasjoner og nye personer å bli glad i (eller å gremme seg over for den del!). Dette er etter min mening en serie som ikke har tapt seg, selv etter snart 40 bøker, fordi forfatteren enda ikke har gått tom for ideer og innhold. Det verste jeg vet er serier som trekker ut i det uendelige, og som ikke har annet enn tynn handling og fyllstoff igjen til slutt. Men dette er altså ikke noe man trenger å frykte i Storgårdsfolk med det første, ser det ut som.

Og... man skal ikke dømme bøker på grunn av utseende, men flere av forsidene på Storgårdsfolk er utrolig vakre og forseggjorte, noe som ikke akkurat minker på leselysten

Tone